I de siste par tiåra har den genetiske forskningen gjennomgått en teknologisk revolusjon. Det produseres nå enorme mengder data om individer og befolkninger. Fortolkningen av data fra human evolusjonsgenetikk – sammen med innsikter fra historie, arkeologi, lingvistikk, antropologi og paleontologi – er i ferd med å endre vår forståelse av menneskehetens historie.
Vi stammer alle fra Afrika, der våre forfedre levde for mer enn 100 000 år siden. Vi tilhører alle den samme arten, Homo sapiens, og vårt DNA er mer enn 99 prosent identisk. Vi kan alle se at det er forskjeller mellom folk. Men dette gir ikke grunnlag for å dele folk inn i raser. Genetiske forskjeller mellom mennesker er i første rekke mellom individer, ikke mellom befolkninger. Noe av den genetiske variasjonen er imidlertid geografisk fordelt og speiler forhistoriske folkevandringer og bosettingsmønstre og våre forfedres tilpasning til ulike miljøer og livsformer. Variasjonen er et produkt av en konstant vekselvirkning mellom gener, naturmiljøer og samfunnsforhold.
Forskning på menneskelig biologisk variasjon reiser imidlertid fremdeles vanskelige vitenskapelige spørsmål, og dette er spørsmål som også er politiske, sosiale og etiske. Disse handler om språket, metodene og teoriene som danner premiss for forskningen, og former fortolkning og formidling av forskningsresultater. Dessuten handler det om tilgang til menneskers arvemateriale.