Europeere har samlet inn og stilt ut gjenstander i hundrevis av år. På 1600-tallet skapte private samlere kuriositetskabinetter med uvanlige og interessevekkende gjenstander fra hele verden. Utforskning, erobring og utnytting av andre verdensdeler og folkegrupper gjorde at europeerne på denne tiden ble konfrontert med et omfattende menneskelig mangfold.

Moderne museer har lagt vekt på orden og rasjonalitet i sitt arbeid, og på den måten markert avstand til de gamle kuriositetskabinettenes opptatthet av det eksotiske og eiendommelige. Men museenes vektlegging av vitenskapelighet og folkeopplysning har ofte vært preget av kolonialistiske perspektiver og autoritative beskrivelser av en antatt «naturlig» ordning av verden. Mer refleksive og nysgjerrighetsdrevne museumspraksiser har de siste åra skapt en ny interesse for kuriositetskabinettenes flertydighet.

Kabinetter og museer har vært uttrykk for et ønske om å undersøke, kartlegge, kontrollere og klassifisere verden. Kolonialismen var riktignok drevet av profittjag og maktbegjær, men også av nysgjerrighet, og den gjorde det mulig å bygge opp samlinger av gjenstander fra hele verden.