Antropologisk raseforskning handlet ikke bare om menneskehetens evolusjonshistorie, men også om folk og nasjoners opphav. Antropologer studerte hodeskaller fra arkeologiske utgravninger og sammenlignet dem med levende mennesker, for å kaste lys over nasjoners historie, førhistoriske folkevandringer og slektskap mellom folkegrupper.

Slik forskning bidro til å inkludere eller ekskludere befolkninger fra nasjonen. Norske antropologer antok gjerne at Norge, i likhet med andre nordeuropeiske nasjoner, hadde sitt evolusjonære opphav i den blonde, langskallede «nordiske» eller «germanske» rasen. Men ikke alle statsborgere ble ansett som like norske. Noen nordmenn var mer germanske og dermed mer norske enn andre. Samene ble derimot ansett som kulturelt og biologisk annerledes og laverestående.